Fertilitet - evnen til å bli gravid

Årsaker til Fertilitetsproblemer

Fertilitetsproblemer kan ramme både kvinner og menn, og årsakene kan variere. Dette er de vanligste årsakene:

Hos kvinner:

• Eggløsningsforstyrrelser: Uregelmessig eller manglende eggløsning kan skyldes polycystisk ovariesyndrom (PCOS) eller hormonelle ubalanser.
• Skader på egglederne: Skader eller blokkeringer kan forhindre egget i å nå livmoren. Dette kan skyldes infeksjoner, endometriose eller tidligere operasjoner.
• Endometriose: En tilstand hvor livmorvev vokser utenfor livmoren, noe som kan påvirke egglederne og eggstokkene.
• Livmor- og cervikale problemer: livmorpolypper, fibromer eller medfødte anomalier kan hindre implantasjon eller utvikling av embryoet.
• Alder: Kvinnens alder er en kritisk faktor, da fruktbarheten naturlig avtar med alderen.

Hos menn:

• Redusert sædkvalitet: Lavt antall sædceller, dårlig sædkvalitet eller sædceller med unormal bevegelse kan redusere sjansen for befruktning.
• Hormonelle problemer: Forstyrrelser i testosteron og andre hormoner kan påvirke sædproduksjonen.
• Fysiske hindringer: Blokkeringer i sædlederne eller problemer med ejakulasjon.
• Livsstilsfaktorer: Overvekt, røyking, alkoholmisbruk og visse medisiner kan påvirke sædproduksjonen negativt.

Risikofaktorer

Flere faktorer kan øke risikoen for fertilitetsproblemer:

• Alder: Kvinnens fertilitet reduseres betydelig etter 35 år, og menns sædkvalitet kan også avta med alderen.
• Røyking og snus: Reduserer både mannlige og kvinnelige fertilitet og kan påvirke effektiviteten av fertilitetsbehandlinger.
• Overvekt eller undervekt: Kan påvirke hormonbalansen og eggløsningen.
• Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI): Infeksjoner som klamydia og gonoré kan skade reproduktive organer.
• Medisinske tilstander: Tilstander som diabetes, skjoldbrusk sykdommer og autoimmune sykdommer kan påvirke fertiliteten.
• NSAIDS: Kan gi en reversibel infertilitet hos kvinner (hemmer eller forsinker eggløsning)

Diagnose

Diagnostisering av fertilitetsproblemer involverer flere tester og undersøkelser for både kvinner og menn.

Utredning gjøres ved regelmessig samliv uten prevensjon i 1 år eller mer uten å oppnå graviditet. Dersom kvinnen er over 35 år kan man utrede etter 6 måneder uten oppnådd graviditet, da det er viktig å utelukke årsaker som krever operasjon og/eller assistrert befruktning mens kvinnen fortsatt er i reproduktiv alder.

• Medisinsk historie og fysisk undersøkelse: Legen vil spørre om seksuell historie, menstruasjonssyklus, sykdommer og livsstil.
• Blodprøver: For å måle hormonnivåer, vurdere eggløsning eller sædproduksjon og andre faktorer som kan påvirke fertiliteten.
• Ultralyd: For å undersøke livmor, eggstokker og eggledere hos kvinner.
• Sædanalyse: For å evaluere sædkvalitet, antall og bevegelse.

Egenbehandling

Noen tiltak kan forbedre fertiliteten uten medisinsk inngrep:

• Livsstilsendringer: Opprettholde en sunn vekt, unngå røyking, snusing og alkohol, og redusere stress.
• Kosthold: Spise variert og balansert kost.
• Regelmessig mosjon: Moderat fysisk aktivitet kan forbedre generell helse og fruktbarhet.

Medikamentell behandling

Hvis egenbehandling ikke er tilstrekkelig, finnes det medisinske behandlingsalternativer:

• Medisiner: Legemidler som kan stimulere eggløsning hos kvinner.
• Kirurgi: Operasjoner kan rette opp strukturelle problemer, som for eksempel blokkerte eggledere.
• Assistert befruktning: Inkluderer metoder som intrauterin inseminasjon (IUI) og in vitro fertilisering (IVF). IUI innebærer å plassere sæd direkte i livmoren, mens IVF innebærer å befrukte egg i laboratoriet og deretter plassere dem i livmoren.
• Livsstilsintervensjoner: Råd om diett, vektkontroll og stresshåndtering kan også være en del av behandlingen.

For mange er manglende graviditet et midlertidig problem. 2/3 av de som søker hjelp blir gravide uten hjelp. I noen tilfeller skjer også en spontan graviditet etter at man har "gitt opp" etter perioder med prøving.

Fertilitet er komplekst og påvirkes av mange faktorer hos både menn og kvinner. Det er viktig å snakke med helsepersonell ved spørsmål, slik at man kan få individuell vurdering, eventuell utredning og behandling.