Prevensjon + psykisk helse - hva vet vi?

Den siste tiden har det florert med kronikker, artikler, påstander og tekster i sosiale medier om det store og komplekse temaet: prevensjon og dens påvirkning på psyken. Hvor mye vet vi, og hvor mye vet vi ikke?

Av Andrea Birketvedt – Medisinsk ansvarlig lege hos Maja

29. desember 2022

Først må vi ha klart for oss hva vi snakker om:

Prevensjon: Her snakker vi om alle typer hormonelle prevensjonsmetoder. P-piller, gestagenpiller, p-plaster, p-ring, p-stav, hormonspiral og p-sprøyte. Vi inkluderer ikke kobberspiral (hormonfritt), kondom eller pessar.

Psykiske bivirkninger kan deles inn i følgende kategorier: humørsvinginger, mild depresjon, moderat depresjon eller alvorlig depresjon.

Så; hva vet vi om prevensjon og psykiske bivirkninger?

De aller fleste som starter på prevensjon, begynner når de er rundt 15-18 år. Noen bruker samme prevensjon i mange år, kanskje frem til de ønsker å få barn. Noen bytter underveis grunnet bivirkninger, mens andre unngår hormonell prevensjon helt.

Felles for alle brukere av prevensjon er at de som regel er unge jenter som går gjennom flere faser av livet, både vanskelige og utfordrende. Man må takle ulike kriser, store valg og endringer som kan påvirke resten av livet. Det er klart at slike vendepunkter i livet oppleves tøft, og kan gi psykiske plager, både kortvarige eller langvarige.

Nettopp derfor er det ikke alltid så lett å trekke konklusjoner rundt dette med prevensjon og psykiske bivirkninger. Kan det være andre faktorer som livsstilsendringer? Endret kosthold etter at man flyttet hjemmefra? Vitaminmangel? Stress og dårlig søvn? Utbrenthet? Eller har prevensjonen en stor rolle her?

Det har pågått en stor studie i Danmark, der man så på assosiasjonen mellom hormonell prevensjon og depresjon hos en million kvinner mellom 15-34 år. Alle kvinnene som deltok hadde ingen psykisk lidelse fra tidligere, ingen bruk av antidepressiva eller hadde brukt prevensjon før fylte 15 år.

De ble fulgt i over 14 år og dataene ble koblet med det nasjonale reseptregisteret. Forskerne fant økt risiko for bruk av antidepressiva ved samtidig bruk av hormonell prevensjon (både kombinasjonspiller, gestagenpiller, p-plaster, p-ring og hormonspiral).

Studien omtales som stor og pålitelig, men dessverre med noen mangler. Medisinsk ansvarlig lege ved Sex og Samfunn, Marius Johansen, har uttalt seg i media om blant annet metodiske forhold ved studien som gjør det vanskelig å trekke konklusjoner. For eksempel viser studien at risiko for depresjon var høyere hos kvinner som brukte hormonspiral, enn hos de som brukte gestagenpiller eller tradisjonelle p-piller. Hormonkonsentrasjon i blodet ved bruk av hormonspiral er mindre enn det man ser ved bruk av gestagenpiller og dette gir derfor ikke mening.

Enda en ny studie (enda ikke publisert) fra Rigshospitalet i Danmark viser at p-piller kan påvirke serotoninsystemet, som kobles til depresjon og angst. Dette gir mistanke om at p-piller betyr mye for hjernens fundamentale kjemi.

32 kvinner, fra tidligere helt friske, er undersøkt med PET-skanning (billedundersøkelse). 16 av kvinnene brukte p-piller. Studien viser at forskerne fant en endring i serotoninsystemet til de som brukte p-piller, mer spesifikt lavere nivå av serotonin 4-reseptoren. Dette kan kobles til depresjon, da lave mengder serotonin kan være årsak til depresjon.

Dette er altså en stor, viktig brikke i et stort puslespill, men vi kan ikke trekke en konklusjon helt enda.

Videre plan: man vil undersøke den kausale sammenhengen, som forenklet betyr at vi med sikkerhet kan si at "ett fenomen er årsak til et annet".

En slik undersøkelse pågår den dag i dag, hvor den samme gruppen av kvinner undersøkes både når de går på p-piller, og når de ikke gjør det.

Genetikk?

Ledende forsker bak ovennevnte studie, Vibe Frøkjær, har tidligere vist at noen kvinner er mer følsomme overfor østrogen-endringer man får fra f.eks p-piller. Hun mener vi bør undersøke markører for avlesning av hormonfølsomme gener, og basert på dette kan man kanskje skrive ut p-piller som personlig medisin basert på genetisk informasjon.

Konklusjon:

Det er absolutt behov for mer forskning og data på dette komplekse feltet.

Det kan virke som det er en sammenheng mellom alle hormonelle prevensjonsmidler og psykiske bivirkninger som humørsvinginger, nedstemthet og depresjon. Per nå kan vi ikke trekke konklusjoner, og det er heller ingen data som kan understøtte at et spesielt prevensjonsmiddel er noe bedre enn et annet.

Til deg som bruker prevensjon nå; ingen grunn til bekymring dersom du ikke opplever bivirkninger på prevensjon.

Dersom du tidligere har opplevd depressive symptomer kan det være aktuelt å forsøke hormonfri prevensjon. En slik vurdering kan tas sammen med legen.

Personlig mener jeg det er viktig med god informasjon og oppfølging for å raskt kunne ta tak i ubehagelige bivirkninger av prevensjon, og enkel tilgang til å bytte prevensjon ved behov.

Oppdatering 29.desember 2022 av sykepleier Mariann:

Det har vært økt fokus den siste tiden rundt psykiske bivirkninger som kommer av prevensjon, noe som har resultert i at mange unge kvinner velger å kutte dem helt ut. Ferske tall fra Apotekforeningen viser at salget på hormonell prevensjon har gått ned, i tillegg ser vi at antall aborter øker blant de yngste.

Er vi på vei i feil retning? Bivirkninger er veldig individuelt, kjenn etter på din kropp og bytt hvis du er misfornøyd. Husk at andres erfaringer ikke nødvendigvis er fasiten på hvordan prevensjonsmiddelet vil virke på deg og din kropp.

Trenger du å bytte prevensjonsmiddel? Få en vurdering her

P-piller og prevensjon

Ønsker du å starte med prevensjon, fornye din resept eller bytte prevensjon? Her kan du få hjelp til å finne ut hvilken prevensjon som passer best til deg og din kropp.

Kun 299,–