Kort om influensa

Influensa oppstår ofte i epidemier, vanligvis fra desember til mars. Det er to typer influensavirus som opptrer hyppigst: A og B, hvor B hovedsakelig finnes hos mennesker og A hos dyr.

I gjennomsnitt vil rundt 900 personer dø av sesonginfluensa årlig, men visste du at det i sesongen 2020/2021 bare ble påvist 23 influensatilfeller? Dette skyldes antagelig alle tiltakene som ble gjort rundt covid-19.

Hvordan smitter influensa?

Smitte kan forekomme via dråpe- og luftsmitte, det vil si at man puster inn viruspartikler som ligger i luften når en smittet person hoster og nyser. Denne smitten kan også lande på overflater i omgivelsene, dermed kontaktsmitte.

Hvor lang tid tar det fra smitte til symptomer?

Det tar omtrent 1-4 dager fra man blir smittet til det oppstår symptomer. Man anses som mest smittsom dagen før symptomene oppstår til opptil 5 dager etterfølgende. Bemerk at man fortsatt kan være smittsom selv om man ikke opplever symptomer.

Hva er symptomer på influensa?

Feber, muskelsmerter, hodepine, nedsatt apetitt, nedsatt allmenntilstand samt luftveissymptomer i form av løpende nese, tørr hoste og sår hals. Barn kan oppleve gastrointestinale symptomer som av magesmerter og endret avføring (diaré), men dette er sjeldent hos voksne. Diagnosen stilles basert på klinikk og virusprøve (PCR) fra nese og svelg.

Hvor lenge varer influensa?

Varigheten vil variere, men er normalt mellom 7-10 dager. For eldre, barn og personer med nedsatt allmenntilstand kan sykdomsvarigheten være lengre.

Behandling av influensa

Symptomatisk behandling ved ukomplisert influensa er et rikelig væskeinntak, smertestillende og hvile. Antiviral behandling kan være aktuelt for personer i risikogrupper (gravide, eldre, kronisk syke) hvis det vurderes indikasjon for dette.

I noen tilfeller kan man bli så hardt rammet av influensa at det er behov for et sykehusopphold.

Forebyggende tiltak mot influensa:

• Host og nys i albuen eller bruk snytepapir.
  
• Grundig håndvask med såpe (desinfeksjon hvis dette ikke er tilgjengelig).
  
• Prøv å holde god hygiene generelt.
  
• Ved symptomer på influensa/luftveissymptomer og nedsatt allmenntilstand burde du holde deg hjemme.
  
• Vaksine kan være forebyggende mot viruset.

Bør du vaksinere deg mot influensa?

Viruset vil forandre seg fra år til år, derfor utvikles det også nye og tilpassede vaksiner. I gjennomsnitt har influensavaksinene hatt en beskyttelse på ca. 60%.

Omtrent 1,6 millioner i Norge tilhører en gruppe med økt risiko for å utvikle komplikasjoner av influensaviruset. Eldre og kronisk syke har større sannsynlighet for å bli alvorlig syke. Influensa kan blant annet føre til hjerneslag, forverring av kroniske sykdommer og lungebetennelse. Derfor anbefales vaksinen til følgende:

• Beboere på sykehjem og i omsorgsboliger
• Alle over 65 år
• Gravide i 2. og 3. semester
• Premature barn
• De med kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom, lever eller nyresvikt, diabetes, skade som gir nedsatt lungekapasitet, nedsatt immunforsvar eller alvorlig fedme
• Helsepersonell med pasientkontakt, nærkontakter av immunsupprimerte, de som arbeider med griser, saneringspersonale

Kilder:
FHI.no
NEL.no
NHI.no