Hvor sikkert er “sikre perioder”?

Sjansen for å bli gravid er aller størst fra 4-5 dager før eggløsningen og 2-3 dager etter. Sikre perioder som prevensjonsmetode går ut på at man "er sikker" mot graviditet hvis du unngår ubeskyttet samleie i dette tidsrommet. Men er det så lett å vite akkurat når du har eggløsning? Hvor trygt er egentlig dette? Vi tar for oss en rekke av de ulike metodene.

“Hoppe av i svingen”- metoden:

Denne anerkjente metoden går ut på at mannen trekker ut penis like før ejakulasjon/sædavgang. Du vil da hindre at sæd blir sprutet opp mot livmoren. Problemet med denne metoden er at den ikke er så sikker som mange tror. Sædceller kan faktisk ligge i urinrøret til mannen i flere dager, og bli pumpet ut litt etter litt under samleiet. Derfor er det en risiko for graviditet selv om mannen ikke har sædutløsningen vaginalt. Risiko for graviditet over tid anses for å være 18-28% hvis man hopper av i svingen.

Temperaturmetoden:

Det finnes nå en app som er blitt merket som et prevensjonsmiddel av EU. Likevel vil ikke helsepersonell anbefale den da den ikke er egnet for de som absolutt vil unngå graviditet. Det er regnet ut at den beskytter ca. 85% mot graviditet da mange bruker den feil. Metoden går ut på at kvinnen måler kroppstemperaturen sin hver morgen før hun står opp. Temperaturen vil stige ca. 0,2-0,5 grader ved eggløsning. Det er da viktig å avstå fra samleie inntil 3 dager etter at temperaturen har steget. Etter hvert vil man kunne se et mønster på når eggløsningen forekommer og graviditetsrisikoen er størst. Metoden stammer fra gammelt av da kvinner sjekket menstruasjon og utflod for å se når det var sikre og mindre sikre perioder. Det som er viktig å huske når du velger å bruke denne metoden er at temperatur og sykluser kan være uregelmessige og uforutsigbare. Temperaturmetoden passer best for de med forutsigbar syklus, og du må ellers være forberedt på risikoen for graviditet.

Kalendermetoden:

Denne metoden går ut på at kvinnen skal føre en menstruasjonskalender i et halvt til ett år. Vi går ut fra at eggløsningen skjer 14 dager før menstruasjon inntreffer. Her må det nøye utregning til dersom du ikke har helt jevn og regelmessig menstruasjon. Dersom den er helt regelmessig vil eggløsning normalt sett være 12-14 dager før du skal ha neste menstruasjon. Passer kun dersom du har helt regelmessig syklus.

Cervixslim-metoden:

Her skal kvinnen undersøke slimet som kommer fra livmorhalsen. Ved å stikke inn en finger i skjeden kan du undersøke sekretet og avstå fra samleie i de “våte dagene”. Rett før eggløsning øker mengden og det vil bli klart og mer slimete. Konsistensen og utseende kan minne om "eggehvite". Vi sier at det kan gå an å “trekke tråder” hvis du trekker det fra hverandre mellom to fingre. I praksis vil det si at du skal avstå fra samleie noen få dager etter du har hatt menstruasjon og til dag 4 etter eggløsning (etter slimproduksjonen var på det høyeste).

Hormonmåling-metoden:

Med en urinstix kan du måle hormonnivået av LH i urinen. Mange bruker denne for å vite når de skal prøve å bli gravide, men noen velger også denne for å unngå periodene med fertile dager. Testpinnene skal altså vise “sikre” og “usikre” dager, men vi anbefaler kun bruk ved forsøk på graviditet og ikke for å forhindre det.

Amming som prevensjonsmetode:

Etter en kvinne har født vil det være hormoner til stede som hindrer eggløsning mens hun ammer. Jo mer og lengre kvinnen ammer, desto mer sikker er prevensjonsmetoden. Hvor lenge denne perioden varer vil variere. Normalt sett oppstår eggløsning innen seks måneder selv om kvinnen fortsetter å amme. Når menstruasjon er tilbake må normale prevensjonsmetoder benyttes. Husk at det er vanskelig å ha kontroll på når du blir befruktningsdyktig igjen, metoden er ikke egnet om du ikke ønsker ny graviditet.

Skylling av skjeden:

Denne må nevnes, for det er en no-go! Skjeden er selvrensende og skal ikke vaskes/spyles. Noen tror at de ikke vil bli gravide ved å skylle ut sæden fra skjeden etter sex. Dette stemmer ikke. Dersom noen skyller skjeden etter samleie vil det kunne øke risiko for underlivsinfeksjoner, øke sannsynlighet for kjønnssykdom og øke sannsynligheten for at det oppstår graviditet utenfor livmoren. Kort sagt: ikke anbefalt.

“Avstå fra sex”- metoden:

Denne er jo genial. 100% sannsynlighet for å unngå graviditet og kjønnssykdommer.

Oppsummert

Fordelen med de ulike metodene er at du slipper hormonpreparater og eventuelle bivirkninger av dette. Det kan også være gratis eller rimeligere. Velger du å kombinerer noen av de symptombaserte metodene, for eksempel temperaturmåling og slimvurdering, vil sikkerheten øke litt mer. Ulempen er at du kan ha uregelmessigheter som gjør det vanskelig å vite akkurat når eggløsning forekommer. Dette gir igjen en større risiko for graviditet, for ikke å nevne kjønnssykdommer dersom du ikke har fast partner. For de aller fleste er disse metodene ikke pålitelige prevensjonsmetoder.

Bruk den prevensjonsmetoden som fungerer best for deg og din kropp, det finnes ingen endelig fasit. Det eneste vi vet er at kroppene våre er ulike og naturlig prevensjon er mindre sikkert fordi det krever mer planlegging og forutsigbarhet enn hormonell prevensjon. Vi anbefaler kun å prøve disse metodene dersom du ikke har noe imot å bli gravid.

https://www.legeforeningen.no

https://nhi.no/familie/seksualitet-og-prevensjon/prevensjon-naturmetoder/?page=all

https://sml.snl.no/sikre_perioder

https://forskning.no/helse-kjonn-og-samfunn-ny/kan-du-stole-pa-sikre-perioder-som-prevensjon/291065