Seksualhelse

Menstruasjonssyklus: Dette skjer med kroppen din

Hva er det egentlig som skjer i kvinnekroppen gjennom menstruasjonssyklusen? Og hvorfor opplever mange at humør, energinivå, apetitt og andre fenomener ved kroppen svinger i takt med syklusen?

Av Andrea BirketvedtMedisinsk ansvarlig lege hos Maja

Hva er det egentlig som skjer i kvinnekroppen gjennom menstruasjonssyklusen, og hvorfor opplever mange at humør, energinivå, apetitt og andre fenomener ved kroppen svinger i takt med syklusen?

Nøkkelordet her er hormoner. Nedenfor vil du blitt litt bedre kjent med samspillet som både sørger for eggløsning og menstruasjon og – i større eller mindre grad – avgjør hvordan du føler deg både fysisk og mentalt.

Usikker på om du bruker riktig p-piller for deg? Ta kontakt med oss for en vurdering.

Først: Hva er menstruasjon?

For de fleste kvinner er mensen en fast følgesvenn gjennom ungdomsårene og store deler av voksenlivet. Mensen er et tegn på fruktbarhet og i utgangspunktet noe positivt. Likevel kan nok de fleste kvinner skrive under på at mensen også er forbundet med utfordringer som man til tider skulle ønske at man var foruten.

Menstruasjon er kort fortalt en blødning fra livmoren som inntrer i sykluser på ca. 28 dager hos kvinner i fruktbar alder.

Blødningen skyldes at livmorslimhinnen, endometriet, avstøtes fra kroppen. Slimhinnen er ment å ta imot og ernære et befruktet egg, og blødningen inntreffer dersom ingen befruktning finner sted.

Korte fakta om menstruasjon:
  • Norske kvinner får mensen som regel fra rundt 13-årsalderen.
  • En syklus varer i gjennomsnitt 28 dager, men alt fra 21 til 35 dager anses som normalt.
  • Du blør som regel under 80 ml i én menstruasjonsblødning.
  • Mensenblødningen varer som regel fra 3 til 7 dager.

Fire hormoner i kroppen:

Hormoners betydning for menstruasjonssyklusen

Nå kommer det noen litt vanskelige begreper, men ikke fortvil. Vi har forsøkt å illustrere de ulike fasene i figuren nedenfor. Menstruasjonssyklusen innebærer nemlig et komplekst samspill mellom fire hormoner:

  • FSH (follikelstimulerende hormon)
  • LH (luteiniserende hormon)
  • Østrogen
  • Progesteron

FSH og LH produseres i hypofysen. Hypofysen er en kjertel i hjernen som er omtrent like stor som en fingertupp. FSH og LH sin funksjon er å sørge for modning av egg (follikler) i eggstokkene samt eggløsning.

Østrogen og progesteron er kvinnelige kjønnshormoner som sørger for at livmorslimhinnen bygger seg opp og vedlikeholdes gjennom syklusen. Disse hormonene produseres i eggstokkene.

I menstruasjonssyklusens første halvdel produseres økende mengder LH og østrogen. Nivåene av disse hormonene når en topp like før eggløsning. Denne perioden er for mange forbundet med økt energi og velvære.

Etter eggløsning synker nivået av østrogen samtidig som det begynner å produseres progesteron. I menstruasjonssyklusens andre halvdel opplever mange kvinner symptomer som humørsvingninger, apetittendringer og oppblåsthet – et fenomen bedre kjent som PMS (premenstruelt syndrom). Du kan lese mer om dette nederst i artikkelen.

Menstruasjonssyklusens tre faser

Menstruasjonssyklusen starter ved menstruasjonsblødningens første dag og varer frem til første dag i neste menstruasjon.

Syklusen har tre forskjellige faser:

  1. Follikelfasen
  2. Eggløsningen
  3. Lutealfasen
#1 - FASE

Follikelfasen (Dag 1-13)

Menstruasjon

Siden egget fra forrige syklus ikke er blitt befruktet, blir livmorslimhinnen støtt ut som en menstruasjonsblødning. Nivåene av både østrogen og progesteron er lave nå, og noen kan oppleve ømme bryster, kvalme, hodepine og oppblåsthet i forbindelse med menstruasjonen.

Samtidig opplever kvinner som sliter med PMS at de psykiske symptomene forbundet med dette opphører kort tid etter at menstruasjonsblødningen har startet.

Mer energi: Nye egg og follikler utvikles

Kroppen gir ikke opp selv om det ikke ble noen befruktning i forrige syklus. Samtidig som du har menstruasjon utvikles nye egg (follikler) i eggstokkene. Når disse vokser, produserer de samtidig økende mengder av østrogen. Østrogenet hjelper livmorslimhinnen til å bygge seg opp igjen og gjøre seg klar for å ta imot et befruktet egg.

Nå er du på topp: Rett før eggløsning

Mot slutten av denne perioden (dag 10-13) er kroppen igjen klar for å bli gravid. Dette er dagene like før eggløsning. De høye nivåene av østrogen gjør at utfloden blir klar, tynn og mer slimete for å gjøre den mest mulig «sædvennlig». Mange føler også økt energi og sexlyst i denne perioden.

#2 - FASE

Eggløsningen (Dag 14)

Én heldig follikel får lov til å modnes helt, og eggløsningen inntreffer ved at egget frigjør seg fra follikkelen. Deretter blir egget fanget opp av små «fingre» i livmoren og ledes derfra via egglederne og ned i livmoren. Der kan det overleve i 12-24 timer etter eggløsningen. Dersom egget ikke befruktes, går det til grunne.

For å bli gravid

For de som forsøker å bli gravide anbefales det å ha samleie noen dager før eggløsningen. Dette er fordi sædcellene trenger litt tid på å bevege seg fra skjeden og opp til livmoren. Visste du at en sædcelle lever i ca. 3-5 dager? Rett før og under eggløsning er nivået av LH svært høyt, og dette kan brukes til å måle og anslå når i løpet av måneden du er mest fruktbar.

#3 - FASE

Lutealfasen (Dag 15-28)

Så fort egget er frigjort, begynner follikelrestene, Corpus Luteum («det gule legemet»), å produsere progesteron. Progesteron medfører stabilisering og vedlikehold av livmorslimhinnen i en såkalt sekretorisk fase. Samtidig gjør progesteronet at livmorhalsen blir mindre gjennomtrengelig for sædceller.

Follikelrestene går til grunne mot slutten av lutealfasen dersom egget ikke blir befruktet. De synkende nivåene av progesteron og østrogen medfører da at livmorslimhinnen utstøtes som en menstruasjonsblødning, og menstruasjonssyklusen er sluttet.

Varigheten av denne fasen, fra eggløsning til menstruasjonsblødningen inntreffer, er oftest konstant hos kvinnen og som regel 14 dager – uavhengig av total sykluslengde.

For å utsette menstruasjon kan du bruke et preparat (for eksempel p-piller med gestagen) med kunstig progesteron mot slutten av menstruasjonssyklusen.

PMS

PMS (premenstruelt syndrom) beskriver de psykiske og fysiske plagene som noen kvinner opplever i den luteale fasen av menstruasjonssyklusen. Disse symptomene kan oppstå alt fra noen timer til opptil to uker før menstruasjonen inntreffer, og forsvinner i løpet av få dager etter at blødningen har startet.

Vanlige plager er humørsvingninger, redusert energi, angst, irritabilitet, apetittendringer, oppblåsthet, hetetokter, hudforandringer (akne) og brystsmerter. Når disse symptomene oppstår regelmessig og med en viss intensitet, kaller man tilstanden for PMS.

Man vet ikke helt hvorfor PMS oppstår, men man antar at de skiftende nivåene av østrogen og progesteron spiller en rolle. Begge disse hormonene har innvirkning på områder i hjernen som regulerer følelser og atferd, og de påvirker dessuten mengden av lykkehormoner (blant annet serotonin) i kroppen.

Syklusen kort oppsummert:

  • Rett etter menstruasjon begynner kroppen å gjøre seg fruktbar igjen.
  • Energinivå og grad av velvære er gjerne høyest hos kvinnen rett før eggløsning, når nivået av østrogen er på topp.
  • Etter eggløsningen synker nivåene av østrogen samtidig som det produseres økende mengder progesteron. I denne fasen kan man oppleve symptomer på premenstruelt syndrom (PMS). Disse symptomene forsvinner kort tid etter at menstruasjonsblødningen begynner.
  • Deretter fortsetter syklusen på nytt igjen.

Skrevet av: Birgitte Lund Saltvik og Andrea Birketvedt, i samarbeid med Stine Stenhaug (kommunikasjonsrådgiver, Simpleness)
Illustrasjoner
: Vanessa Van Dijk
Kilder:
Merckmanuals, Norsk elektronisk legehåndbok (NEL), UpToDate, Clearblue, Helsenorge oric-disorder)

Lyst til å lære mer?

Seksualhelse

PMS og humørsvingninger

Av og til kan det føles ekstra vanskelig å holde sinnet i sjakk eller tårene inne. Følelsene bare bobler over som en overfylt vannkoker. Hvorfor reagerer kroppen slik? Er du deg selv når du er premenstruell eller kan du skylde på hormonene?

Les merLesetid: 2 minutter
Seksualhelse

Guide ved seksuelle overgrep

Føler du at du har blitt utsatt for et seksuelt overgrep, eller kjenner noen som har det? Når en grense krysses, du ikke har samtykket, du blir overfalt eller du ikke blir hørt når du sier nei. Da har vi samlet litt informasjon til deg her.

Les merLesetid: 3 minutter