Alt du trenger å vite om menstruasjonssmerter
Menstruasjonssmerter, også kjent som dysmenoré, er noe mange kvinner opplever. For noen kan smertene være milde og håndterbare, mens for andre kan de være så intense at de påvirker daglige aktiviteter. Men hva forårsaker egentlig disse smertene, og hva kan du gjøre for å lindre dem?
Hva er menstruasjonssmerter?
Menstruasjonssmerter oppstår vanligvis som kramper i nedre del av magen, men kan også stråle til korsryggen og nedover beina. Noen kvinner opplever i tillegg kvalme, hodepine eller svimmelhet. Disse smertene starter ofte rett før eller ved begynnelsen av menstruasjonen og varer i 1–3 dager.
Menstruasjonssmerter oppstår fordi livmoren trekker seg sammen (utløst av signalstoffer som heter prostaglandiner), og blodårene der blir trange. Dette gjør at musklene i livmoren får mindre oksygen, noe som trolig gir smertene. Høyere nivåer av prostaglandiner er assosiert med sterkere menstruasjonssmerter.
Det er viktig å skille mellom to ulike former for menstruasjonssmerter:
🩸 Primær dysmenoré: Dette er vanlige menstruasjonssmerter som ikke skyldes en sykdom. De fleste jenter får dem 6–12 måneder etter sin første mens, når kroppen har begynt å ha regelmessige eggløsninger. De kan bli verre fram til du er rundt 20 år, men for mange blir de mildere med alderen. Noen opplever mindre smerter etter å ha fått barn.
⚠️ Sekundær dysmenoré: Dette er menstruasjonssmerter som kommer av en underliggende årsak, for eksempel endometriose, betennelse i bekkenet, muskelknuter i livmoren eller andre tilstander.
Hva kan øke risikoen for menstruasjonssmerter?
🔹 Hvis flere i familien din har hatt sterke menssmerter, kan du ha større sjanse for det.
🔹 Hvis du fikk mensen før du fylte 12 år.
🔹 Hvis du er under 30 år.
🔹 Hvis du har lav kroppsvekt (KMI under 20).
🔹 Hvis du røyker.
🔹 Hvis mensen din varer lenge eller kommer med lange mellomrom.
🔹 Hvis du har veldig kraftige eller uregelmessige blødninger.
🔹 Hvis du har opplevd seksuelle overgrep.
🔹 Hvis du sliter med angst eller depresjon.
Det betyr ikke at du må få sterke smerter, men disse faktorene kan øke sannsynligheten.
Hva kan lindre smertene?
🏃♀️ Bevegelse hjelper!
Trening kan faktisk gjøre mensen mindre vond! Forskning viser at jevnlig fysisk aktivitet kan redusere smertene. Prøv for eksempel:
✅ Øvelser for kjernemuskulaturen
✅ Tøying og yoga
✅ Zumba, dans eller annen kondisjonstrening
✅ 45-60 minutter, minst 3 ganger i uka
🌿 Urter og kosttilskudd?
Det finnes mange produkter som lover å hjelpe mot menssmerter, men forskningen er usikker på om de faktisk fungerer. Det betyr ikke at de ikke virker, men det er ikke godt nok bevist ennå.
💊 Smertestillende
Vanlige smertestillende som du får kjøpt uten resept kan hjelpe. Ibuprofen og naproksen fungerer ofte bedre enn paracetamol. Ta det helst så tidlig som mulig når du kjenner at smertene kommer. Disse medisinene reduserer produksjonen av prostaglandiner og lindrer dermed smertene.
🔥Varme: Å legge en varmeflaske eller varmepute på magen kan redusere smertene. Et varmt bad kan også være lindrende.
💊 Hormonell prevensjon: P-piller, p-plaster, hormonspiral og p-ring kan hjelpe mot sterke menssmerter fordi de hindrer eggløsning, noe som reduserer mengden av stoffene (prostaglandiner) som gir smerter. Det er fortsatt usikkert hvor godt p-piller faktisk fungerer mot smerter, men mange merker bedring. Rundt 70-80 % av dem som bruker p-piller opplever mindre menssmerter. Noen opplever at en forlenget p-pillesyklus (å hoppe over mensen i flere måneder) gir enda mindre smerter.
Når bør du kontakte helsepersonell?
Hvis menstruasjonssmertene dine er så sterke at de påvirker din daglige funksjon, eller hvis du opplever symptomer som smerter på andre tidspunkter enn under menstruasjonen, smerter under samleie, blødning etter samleie eller unormal utflod, bør du oppsøke lege.
